ET STED PÅ GRENSEN

Innlegg skrevet i samarbeid med Juritzen forlag.IMG_0016

Jeg har akkurat lest romanen “Et sted på grensen” skrevet av Emilie Edland (pseudonym) og nå gleder jeg meg over å kunne dele mine tanker.
Dette er en norskskrevet erotisk roman fra universitetsmiljøet i Oslo, som gjennom hele boken viser en god balanse mellom erotiske skildringer og historien mellom hovedpersonene. Jeg er en stor fan av Fifty shades of Grey trilogien og denne boken er jammen ikke noe dårligere. Igrunn synes jeg denne er bedre, fordi handlingen i boken blir ikke så drøy og man slipper all galskapen som følger med Mr Grey. IMG_0023Boken handler om den selvsikre og vakre Nora som møter en usedvanlig kjekk foreleser ved navn Nicholas West. De innleder et brennhett forhold som er preget av tiltrekning og humor.
Allerede etter første kapittel var jeg hektet og det var ikke alltid like enkelt å legge boken fra meg.
Jeg tror ikke jeg har lest en bok på så kort tid og da jeg var ferdig følte jeg meg litt mutt, og det kunne nesten oppleves som en slags lengsel. Hva skjer videre? Skal det stoppe her? Nei, det må jo bare komme en oppfølger ganske snart, for jeg vil ha mer!

For de av dere som ikke kan vente med å la dere fengsle av denne spennende boken kommer den ut for salg allerede idag, 23.mars, hos bokhandlere over hele Norge. Jeg er sikker på at dere vil bli like begeistret som meg!

#etstedpågrensen

FIFTY SHADES

IMG_1827Selvsagt er det bokserien jeg refererer til! Som de aller fleste andre har jeg også blitt bitt av basillen. Da jeg fikk høre om trilogien tidlig 2012 bestemte jeg meg for at dette var noe jeg ville lese, men uten altfor mye interesse av å hive meg løs på en tykk bok på engelsk måtte jeg fint vente til den ble oversatt til norsk. Jeg ventet måneder på at forlagene skulle gi ut den første boken, så gleden var stor da jeg fikk den i postkassen. Jeg leste baksiden, som jeg gjør hver gang før jeg begynner å lese selve boken, men så la jeg den fra meg. Den ble liggende i 5 måneder før jeg tok meg tid til å åpne den, og etter det var det gjort. Jeg ble avhengig. Jeg gledet meg til barna sov og O var opptatt med sitt, slik at jeg fikk denne tiden for meg selv. Jeg slukte kapittel for kapittel. Og så var jeg ferdig med den første boken på 1.påskedag. Tanken på å ikke kunne fortsette lesingen på 2 dager virket helt forferdelig. Idag sto jeg parat utenfor dørene til bokhandleren og nærmest løp inn for å finne den andre boken. Jeg gikk frem til disken med det bredeste gliset. We meet again, Mr Grey. <3