FISKER

IMG_0092Dette mønsteret har tidvis gått meg på nervene og det er flere ganger jeg har kastet strikketøyet fra meg og ønsket å rakke opp hele greia.. Heldigvis sto jeg løpet ut og fikk genseren av pinnene idag morges, og jeg må faktisk si meg veldig fornøyd! Her finner du oppskriften til genseren.

Hjemme har jeg startet tidlig med påskeforberedelser for allerede neste uke skal jeg være med på arrangering av påskelunch på jobb. Helt siden februar har jeg blåst egg som skal brukes til bordpynt så jeg har nesten 30 stykker nå. Siden jeg er alene ikveld kan jeg likegreit begynne å male de så jeg slipper å gjøre det på kveldstid etter jobb.
Jeg elsker å arrangere og var ikke beskjeden da vi ble spurt om hvem som ville dekorere til lunchen. Tenker det blir fin påskestemning å lage langbord pyntet med Norgesglass, greiner og gule egg.

A CHRISTMAS DAY

imageedit_11_7838217664Idag har vi hatt en skikkelig fin juledag. Jeg kan ikke komme på en bedre beskrivelse av denne dagen, men jeg tenker at om man gjør ting som dreier seg om jul, ja så er det en juledag. Basta!

Vi startet dagen med en aktivitet som kommer til å bli en tradisjon hos oss fremover, nemlig julekort. Jeg har planlagt en stund hvordan bildet skal være og var skikkelig optimistisk over shooten som vi skulle ta idag. Siden jeg har kamera og miniskills i bilderedigering så kan jeg likegreit ta bilde selv og sende inn til fremkalling. Jeg hadde alt timet og tilrettelagt slik at dette skulle gå enkelt for seg. Barna fikk på seg de fine genserne som svigermor har strikket og så dro jeg de med meg inn i skogen like ved der vi bor og fant en sti som var grei for Marcus å gå på.
Først stilte jeg opp alle barna og ba de stå i ro til jeg hadde fått frem kamera, men gang på gang kom det folk som skulle passere på akkurat denne lille stien. Det var hovedsakelig godt voksne folk som som spaserte, og da de så barna stoppet de alle opp og fortalte hvor fine nisser de var. Følte meg litt klein der jeg sto med kameraet og dirigerte hvordan barna skulle stå. Jeg måtte jo bare fortelle at det var julekort vi holdt på med så de ikke trodde jeg var en sånn en som skal.. ja altså.. en sånn en blogger.. Uansett, etter noen minutter med bildeknipsing tenkte jeg at barna skulle få en pause fra posering og heller vandre litt rundt. Jeg satte meg ned for å titte på bildene som var tatt og tror du jammen ikke at jeg hadde glemt å sette inn minnekortet?? Alle bildene som vi hadde tatt de få minuttene vi var alene på stien var borte. Alle de smilende bildene, borte vekk. Ahh, dette er bare så typisk meg og jeg kunne se for meg OC knekke sammen av latter. Hver gang jeg skal bruke kameraet har han som vane å spørre om jeg har husket å sette inn minnekortet og 90% av gangene har jeg faktisk glemt det. Det var ikke stort annet å gjøre en å kjappe seg hjem for å finne minnekortet og få tatt disse hersens bildene. Akkurat da følte jeg at det var totalt unødvendig å sende disse julekortene. Vi har jo aldri gjort det før, så hvorfor starte nå. Men så kom jeg til å huske på hvor koselig jeg selv synes det er å få julekort av familie og venner, så jeg dro med meg ungeflokken ut i skogen igjen og ga det et nytt forsøk. Etter 10 min ga vi oss og gikk blide og fornøyde hjem igjen.
Da vi kom hjem satte vi oss straks ned for å se på bildene som var tatt. Det er jammen ikke enkelt å få tre barn til å smile samtidig på ett og samme bilde, men vi fant et som vi likte aller best og bestemte oss for å bruke det til årets julekort. Gleder meg til vi får det!