TRE MÅNEDER TIL JUL

imageedit_1_2626751460Nå kan nedtellingen til jul starte. Det er en av mine favoritthøytider og i år har jeg mange planer for feiring og forberedelser. Jeg skal prøve å ikke kjøpe julepynt dette året og håper på å kunne lage det meste selv.

Ei venninne og jeg har satt igang et lite nisseprosjekt som vi samarbeider om. Her finner du gratisoppskrift til nissene.

A CHRISTMAS DAY

imageedit_11_7838217664Idag har vi hatt en skikkelig fin juledag. Jeg kan ikke komme på en bedre beskrivelse av denne dagen, men jeg tenker at om man gjør ting som dreier seg om jul, ja så er det en juledag. Basta!

Vi startet dagen med en aktivitet som kommer til å bli en tradisjon hos oss fremover, nemlig julekort. Jeg har planlagt en stund hvordan bildet skal være og var skikkelig optimistisk over shooten som vi skulle ta idag. Siden jeg har kamera og miniskills i bilderedigering så kan jeg likegreit ta bilde selv og sende inn til fremkalling. Jeg hadde alt timet og tilrettelagt slik at dette skulle gå enkelt for seg. Barna fikk på seg de fine genserne som svigermor har strikket og så dro jeg de med meg inn i skogen like ved der vi bor og fant en sti som var grei for Marcus å gå på.
Først stilte jeg opp alle barna og ba de stå i ro til jeg hadde fått frem kamera, men gang på gang kom det folk som skulle passere på akkurat denne lille stien. Det var hovedsakelig godt voksne folk som som spaserte, og da de så barna stoppet de alle opp og fortalte hvor fine nisser de var. Følte meg litt klein der jeg sto med kameraet og dirigerte hvordan barna skulle stå. Jeg måtte jo bare fortelle at det var julekort vi holdt på med så de ikke trodde jeg var en sånn en som skal.. ja altså.. en sånn en blogger.. Uansett, etter noen minutter med bildeknipsing tenkte jeg at barna skulle få en pause fra posering og heller vandre litt rundt. Jeg satte meg ned for å titte på bildene som var tatt og tror du jammen ikke at jeg hadde glemt å sette inn minnekortet?? Alle bildene som vi hadde tatt de få minuttene vi var alene på stien var borte. Alle de smilende bildene, borte vekk. Ahh, dette er bare så typisk meg og jeg kunne se for meg OC knekke sammen av latter. Hver gang jeg skal bruke kameraet har han som vane å spørre om jeg har husket å sette inn minnekortet og 90% av gangene har jeg faktisk glemt det. Det var ikke stort annet å gjøre en å kjappe seg hjem for å finne minnekortet og få tatt disse hersens bildene. Akkurat da følte jeg at det var totalt unødvendig å sende disse julekortene. Vi har jo aldri gjort det før, så hvorfor starte nå. Men så kom jeg til å huske på hvor koselig jeg selv synes det er å få julekort av familie og venner, så jeg dro med meg ungeflokken ut i skogen igjen og ga det et nytt forsøk. Etter 10 min ga vi oss og gikk blide og fornøyde hjem igjen.
Da vi kom hjem satte vi oss straks ned for å se på bildene som var tatt. Det er jammen ikke enkelt å få tre barn til å smile samtidig på ett og samme bilde, men vi fant et som vi likte aller best og bestemte oss for å bruke det til årets julekort. Gleder meg til vi får det!