SØRLANDSHAGEN

Etter 16 lange dager uten mannen min ble jeg overlykkelig da han plutselig dukket opp i huset til mamma! De to luringene hadde klart å planlegge reisen hans opp til nord uten at jeg hadde fattet noe mistanke. Makan!
Jeg fikk sjokk da han plutselig kom inn på kjøkkenet og noen sekunder etter brast jeg ut i gråt. Savnet etter han var så sterkt at jeg uken tidligere hadde begynt å tenke på å bestille tidligere billetter hjem til igjen. Nå kunne vi istedet ha en koselig familieferie de siste dagene. 
IMG_1304IMG_1330IMG_1335Sørlandshagen må være det fineste stedet på hele Værøy. Naturen er så vill og vakker. Virker nærmest urørt.
Jeg husker fra barndommen at det alltid var så koselig å legge skolens turdager ut hit. Det eneste som var litt dumt var den lange veien man måtte gå fra parkeringsplassen. Jeg tror jeg hadde korte ben da jeg var yngre for turen er akkurat passe lang til at småbarn kan gå uten å bli sliten. Vi rekker dessverre ikke flere turer ut hit iløpet av denne ferien så vi får heller se frem til neste sommer. Da skal vi ut i hagen og leke igjen.

SOMMERIDYLL

Til tross for at dagene har gått veldig sakte her i nord, har jeg ikke klart å kommet meg innom bloggen for å vise hvor fint vi har det. Vi har vært så heldige med været og fått gjort mye på dagene vi har vært her. Jeg føler at tiden går utrolig sakte her ute og synes det er veldig rart å tenke på at vi bare er halvveis i ferien!? Håper på flere fine opplevelser de neste dagene.

Savnet etter OC begynner å bygge seg opp og det skal bli så godt å se han igjen. Aldri har vi vært så lenge fra hverandre og jeg kjenner det er slitsomt å være på ferie uten han. Før vi reiste tenkte jeg at det skulle være enkelt å dra på ferie med barna og at det hele løser seg dersom man holder seg rolig og ikke stresser. Njæ, så enkelt er det altså ikke. Neste ferie skal jeg ha med mannen min, basta!

Under kommer noen bilder fra dagene våre.
IMG_0836IMG_0844IMG_0848IMG_0865IMG_0982

2 ÅR

IMG_0705Vår fine toåring fylte år i går og storkoste seg med besøk, pakker og mye godsaker. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at han hadde en super dag, for han gjorde ikke annet enn å løpe rundt med et stort glis om munnen.

Idag går hele dagen til pakking og rydding her hjemme. Flyet går kl 09 imorgen så vi må reise hjemmefra i sekstiden for å slippe køer og stress. Jentene er spinnville og gleder seg veldig til reisen. Forhåpentligvis får vi lagt barna til ‘riktig tid’ idag ellers kommer de til å være veldig trøtte imorgen.
Dette er første ferien hvor jeg skal reise alene med barna og jeg begynner nå å grue meg litt til å være borte fra OC. Han har allerede vært hjemme med barna i to uker og har ikke flere ferieuker igjen. Hadde bare vært snakk om en uke ville det nok ikke føltes så rart, men vi skal faktisk være i nord i hele 20 dager. Det blir nok mange snapper og telefonsamtaler hjem til mannen min i løpet av ferien.

VILT OG VAKKERT

imageedit_3_9412327639imageedit_5_6460692223imageedit_9_5046501662Jeg vet ikke hva det er, men jeg blir like sjarmert hver gang jeg kommer utover til denne magiske, lille øya. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke bor der at jeg er så oppslukt av naturen. Kanskje om jeg hadde bodd der ute og var vant til å ha denne utsikten hver dag så ville jeg kanskje ikke vært så opptatt av den. Eller, jeg vet ikke helt. Det jeg vet er at det gjør så godt for både kropp og sinn å vandre rundt uten mål og mening bare for å se på hvor storslått naturen er.
Det er så godt å være på hjemplassen min og de siste årene har jeg ønsket å tilbringe mer tid der ute. Kanskje det hadde vært mulig å kjøpe et lite feriehus?
Rop ut om du vet om et som kan passe til en familie på 5. 🙂

HJEM, HJEM LANGT MOT NORD

imageedit_2_9849012188Jeg savner hjemplassen min allerede. Hadde jeg hatt med familien min kunne jeg gjerne ha vært der en god stund. Det er så godt å være der oppe med den fantastiske naturen og med kjentfolk på alle kanter. For å slippe å måtte dra med meg masse utstyr til Marcus var jeg så heldig å få låne meg dette på øya. Det mangler liksom ikke på gjestmildheten der ute og det setter jeg så stor pris på. Selv om det går lang tid mellom hver gang jeg er ‘hjemme’ føler jeg meg alltid like velkommen. Vi har planlagt å feriere på Værøy i sommer og nå er det bare 73 dager til jeg skal tilbake. 🙂

Idag har jeg begynt dyrking i kjøkkenhagen vår for nå er været så bra her nede. I påsken satte vi opp såkasser og la i jord med gjødsel så den skulle godgjøre seg skikkelig før dyrking. Gulrøtter er det første som skal dyrkes for det spiser vi så mye av. Jeg leste at man kan så gulrotfrø i doruller og etter spiring sette dorullen i jorda i såkassen. Dorullen skal visst beskytte gulrøttene slik at de kan vokse seg skikkelig tykke og lange. Doruller kastes fort i søpla men etter litt leiting fant jeg 4 stk som nå er fylt med jord, to frø i hver og satt til spiring i vinduskarmen. Jeg får lete opp flere doruller imorgen så jeg får satt alle gulrøttene til spiring så fort som mulig. Oppdateringer kommer etterhvert! 🙂

FARVEL

imageedit_5_3151646219En herlig uke med masse gode minner er nå over og vi skal snart sette kursen hjemover. Vi har opplevd så mye på den korte tiden vi har vært her og skulle helst sett at vi kunne vært her ihvertfall én uke til. Iløpet av uken har jeg virkelig fått opp øynene for hvor flott det faktisk er her ute. Jeg har tilogmed fundert over hvordan det ville vært å flytte hit, om så bare for en periode. Noe jeg ihvertfall vet er at det ikke skal gå så lang tid før vi er tilbake på øya! 🙂

Tusen takk for alle gode klemmer og minner vi har fått. De skal vi leve lenge på! 🙂

MØRKETID

imageedit_1_6831882625Etter 14 timer på reise ankom vi endelig Værøy. Vel fremme ble vi møtt av familie som kjørte oss til mammas koselige hus. Vi er bra heldige som har et så flott sted å bo når vi er her på ferie! Siden vi kom såpass sent til øya var det ikke stort annet å gjøre enn å bare kose seg inne i varmen.

Idag morges dro vi ut like etter frokost for å få mest mulig ut av dagslyset. Jeg har vage minner fra hvordan det var å bo her oppe men skal si jeg ble overrasket over hvor tidlig det ble mørkt idag. Heldigvis fikk jeg knipset bilder rett før solen sank ned i havet. 🙂

WÆRHØE

Ifølge slektshistorien til mors familie het Værøy ‘Wærhøe’ en del år tilbake så jeg synes det er stilig å bruke det navnet som overskrift på dette innlegget.
Her kommer bildene som jeg sa jeg skulle poste for en uke siden. Dette er bilder som jeg har tatt med min iPhone hvor jeg har knipset steder, gjenstander og diverse som minner meg om hjemplassen min. Denne turen var helt ulik de siste gangene jeg har vært på øya, for jeg har en tendens til å kjede meg allerede etter dag 2. Jeg har bare fnyst av generasjonen før meg som alltid har sagt: ‘Du får det ikke mer moro enn det du lager selv’. Men det skulle jeg nå endelig innse. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har blitt voksen eller om jeg setter mer pris på roen som er der ute for jeg hadde det helt fantastisk! Selv etter en uke var jeg ennå ikke lei. I et svakt øyeblikk vurderte jeg nesten å flytte dit. Både mamma og OC forundret seg over hvor rolig til sinns jeg var under oppholdet på øya, når de begge vet hvor utålmodig og rastløst jeg faktisk er. Tipper det ikke blir så altfor lenge til neste tur. 🙂
collage til bloggen

ON THE BEACH

imageedit_27_6433955535

Between the eyes of love I call your name
Behind the guarded walls I used to go
Upon a summer wind there’s a certain melody
Takes me back to the place that I know
Down on the beachThe secrets of the summer I will keep
The sands of time will blow a mystery
No-one but you and I
Underneath that moonlit sky
Take me back to the place that I know
On the beach

Forever in my dreams my heart will be
Hanging on to this sweet memory
A day of strange desire
And a night that burned like fire
Take me back to the place that I know
On the beach

 

PARADISET

imageedit_31_3091390360imageedit_1_9488834626imageedit_5_4366014238imageedit_7_3582508586imageedit_11_7579584229imageedit_15_7793028365imageedit_13_2821641836imageedit_19_2555880233imageedit_33_6224565528imageedit_29_5866892170imageedit_23_4425723325Ettersom jeg aldri klarer å lære hvordan navnet på stranden skrives så kaller jeg den heller ‘Paradiset’. Likegreit igrunn for det er akkurat det det er!
Det er 10 år siden sist jeg besøkte denne stranden og derfor var det ekstra stas da fetteren min tok oss med for at vi skulle få se den. Det blåste en del og ‘skodden’ [skåddja] hadde lagt seg over fjellet så det var ikke det beste strandværet. Hehe, det er sikkert noen som synes det er feil å skrive ‘skodden’ men far lar meg få lov slik at det passer bedre med dialekten min. 😉
Uansett om været ikke var helt optimalt så ville jeg ut i båten for å se stranden igjen.
Da vi kom frem blåste det en del så vi visste at dette kom til å bli en rask visitt. Vi knipset bilder og spaserte på stranden mens jentene sprang rundt og flira høyt. 🙂

Selv om turen var kort var det absolutt verdt hvert sekund og det blir definitivt ikke 10 år til neste gang!